gerdinstang - ikke bare nonsens

Abort er et veldig omdiskutert tema, og det er også et tema som det er veldig mange sterke meninger omkring. Jeg har hittil sett utrolig mange som er imot abort, og som mener dette kan sidestilles med drap, og jeg kjenner til alle argumentene mot abort. Jeg velger nå å ytre min personlige mening om emnet. Jeg tror det er veldig enkelt for noen som aldri har vært nødt til å vurdere abort, å si at de er imot det. Dette syntes jeg er feil, da det er en haug med faktorer som spiller en rolle i denne saken. Noen kommer vi tilbake til senere.

Abort er en avbrytelse av et svangerskap. At svangerskapet avbrytes fordi organismen avstøter fosteret kan skje naturlig i kroppen. Fremprovosert abort kan skje ved kirurgisk inngrep eller med hjelp av legemidler. I tidligere år var det mange metoder som ble utprøvd for å avbryte uønsket graviditet. Noen av disse metodene kan fremdeles forekomme noen steder i verden. En av disse er ved bruk av strikkepinner, kniver, kroker eller noe annet skarp. I mange av disse tilfellene ender det med at moren dør sammen med fosteret.

Det har vært, og er fremdeles steder i verden (Chile, Nicaraqua, Oman og Malta) hvor abort er fullstendig ulovlig. Også i tilfeller hvor morens liv står i fare. Frankrike og Tyskland er blant landene hvor det har vært forbudt å ta abort, og resultatet var en haug med illegale aborter. I Weimarrepublikken Tyskland ble det anslått ca 800 000 illegale aborter årlig!

Jeg syntes det blir utrolig selvmotsigende å si at abort er drap, men at det er greit i drastiske tilfeller, som ved voldtekt. Den meningen som da kommer frem, er at det er greit å drepe, bare en har god nok grunn. Jeg syntes ikke abort kan sidestilles med drap, og dette skal jeg forklare ifra et vitenskapelig ståsted: Et foster mangler elementære egenskaper som gjør et menneske til et menneske. Fosteret har ikke bevissthet eller evnen til å tenke, og har ikke en selvstendig eksistens. Fosteret kan ikke overleve uten den kroppen den er en del av. Først ved fødsel, blir et foster et barn og et individ. Da får sanseorganene inntrykk å jobbe med, og barnet utvikling av jeg-et begynner.

Et par som har brukt prevensjon, og et par som ikke har brukt det, har de samme rettighetene. Den eneste forskjellen er at det ene paret har vært ansvarlige, og det andre har ikke. Det finnes også mange tilfeller der prevensjon har blitt brukt, men ikke fungert. Uansett hvilke valg kvinnene velger å ta, i samsvar med sine partnere, er begge alternativene like ansvarlige. Det som ville vært et uansvarlig valg, ville vært å la andre bestemme for seg.

Det er hundrevis av forskjellige årsaker til hvorfor abort bør være selvbestemt. De årsakene som er mest forståelige for folk flest, er svangerskap som følge av voldtekt eller incest. Alder er også en viktig faktor, da en kropp på 13 år vil være mer utsatt for komplikasjoner under svangerskap og fødsel, enn hva en 25 år gammel kropp er. En muslimsk jente vil også møte andre komplikasjoner i forhold til familie og venner, enn andre jenter.  Andre årsaker til forståelig abort kan være at fosteret har en alvorlig sykdom, eller at kvinnens helse eller liv står i fare. Narkotika og andre former for avhengighet kan også være en avgjørende faktor i spørsmålet om abort.

Uten selvbestemt abort, mister kvinnen sin sjanse til å velge, mens mannen kan velge det hele bort og stå uten ansvar.

Det er færrest antall aborter hos kvinner mellom 25-34 år. Dette forteller at det er flest aborter blant yngre jenter, som er i begynnelsen av å danne seg et selvstendig liv. Dersom en jente på rundt tretten år har samleie, og glemmer å tenke på beskyttelse, finner jeg det litt urettferdig å klandre henne. For det første er hun veldig umoden, og har neppe tenkt over at hun kan bli gravid, for det andre tror jeg noen foreldre kan ha problemer med å gi jenta p-piller. De ønsker kanskje at hun skal vente med sex, og tenker at p-piller vil være en oppfordring til å ha sex. Tenåringsjenter syntes det er flaut nok å kjøpe bind eller tamponger, og jeg kan forestille meg den ydmykelsen de ville følt over å kjøpe kondomer. Jeg mener selvsagt ikke at 13-åringer har, eller burde ha, sex, men det forekommer, enten vi tror det eller ei.

Uansett hva folk måtte mene og tro, kan jeg aldri forestille meg at abort er en enkel avgjørelse å ta. Å befinne seg i den situasjonen, og den første perioden etter aborten, må være vanskelig og vond. Dette er et valg en person må få ta etter egne preferanser og ståsted. Ikke etter hva andre måtte mene. Det er et valg den personen må leve med resten av livet, og jeg klandrer ingen som velger å ta abort.

Å adoptere bort barnet er også et alternativ, men det er også et psykisk og vanskelig alternativ. En kjenner fosteret som vokser inni en, og det skapes et forhold til det. Kroppen gjennomgår store fysiske forandringer, og beviset ligger rett under genseren din, åpent slik alle kan se. Å adoptere bort et barn, kan på mange måter være mer psykisk belastende enn å ta abort.

Det er ikke alle som kan få barn, og mange mener at adopsjon burde vært et bedre alternativ. Nå har det seg desverre slik at det er mange barn i verden som virkelig trenger en familie som kan ta vare på dem og gi dem en lysere fremtid. Det er barn som mangler de viktigste grunnleggende behovene for et godt liv. Mat, klær, husly, utdannelse og ikke minst kjærlighet!

Jeg er klar over at det er veldig mange som mener noe annet, og det respekterer jeg. Men jeg syntes det er veldig urettferdig og ikke å respektere dem som faktisk har vært nødt til å tenke på andre alternativer. Beslutningen som er blitt tatt har allerede vært vanskelig! Det er ikke nødvendig å gjøre den verre. Jeg syntes at argumentet "tenk på dem som ikke kan få barn" er like dårlig som poenget foreldre forsøker å gjøre når de sier "tenk på barna i afrika" når barnet ikke liker middagen.

 

I en perfekt verden ville ikke abort vært et spørsmål. Alle barn ville vært ønsket og møtt med kjærlighet. I en perfekt verden ville ingen gjøre noen annen noe vondt. Ingen ville blitt voldtatt, ingen ville blitt drept, slått, torturert eller misbrukt. Ingen ville sultet, og ingen ville dødd. Slik er ikke verden. Og vi må alle ta i betrakning livet en lever og målet en har.

 

1978 ble det vedtatt en ny abortlov, den tillot fra sin ikrafttredelse 1. desember 1978 abort på sosiale indikasjoner. I både Odelstinget (22. mai) og Lagtinget (29. mai 1975) ble lovforslaget bifalt med én stemmes overvekt, i Odelstinget gjorde presidentens dobbeltstemme utslaget.

 

Abortloven ble endret i 1978 slik at det er selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke (Lov av 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd).

Abortlovens kjerne er § 2. Her står det hvilke vilkår som må være oppfylt for at et abortinngrep skal være lovlig: Før 12. svangerskapsuke kan kvinnen ta avgjørelsen selv. Etter 12. uke kan abort innvilges av en nemnd, hvis ett av disse kriteriene er oppfylt:

a) det er fare for kvinnens fysiske eller psykiske helse
b) kvinnen har en vanskelig livssituasjon
c) det er stor fare for sykdom hos barnet (også kalt "eugenisk indikasjon")
d) graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest
e) mor har psykisk sykdom eller psykisk utviklingshemming

Loven sier videre at «det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon».

pleier som regel aldri være like bra som boken. Den filmen som topper kaken hos meg er Eragon. Filmen som er laget etter boken til forfatteren Christopher Paolini. Det er ikke alle som finner boken Eragon særlig spennende, eller velskreven, og det kan jeg si meg enig i. Men dersom en overser skriveteknikken som ikke er fullverdig og historien som ikke er like enkel å følge med på, og fortsetter å lese vil en finne at forfatteren vokser ganske mye i etterfølgeren til boken. "Den Eldste" er en bok jeg ikke angrer et sekund på at jeg tok meg tid til å lese. "Brisingr" er veldig gjennomført og utrolig underholdende. Det er vanskelig å legge den ifra seg før den er gjennomlest. Jeg gleder meg til den siste boken i det som skulle være en triologi, men istedet ble en kvartett.

Men tilbake til det innlegget skulle dreie seg om. Nemlig filmen, Eragon. Gjengivelsen av boken er nemlig noe av det dårligste jeg har sett. Regissøren har kommet opp med noen forferdelige forenklende løsninger. Som f.eks når dragen Safira flyr opp i luften og kommer ned som en fullvoksen drage. Jeg kan forstå at det er vanskelig å lage en film som er like storslått som historien, og at det er vanskelig å kunne ta for seg alle hendelser i en 654 siders tykk bok. Men å lage en middelmådig film med en varihet på 1 time og 39 minutter, med tafatte skuespillere, og et manus som ikke henger sammen kan nærmest ikke kalles et forsøk engang. Til og med John Malcovich gjør en dårlig presentasjon i den filmen.  Det eneste som redder filmen for meg, er skuespilleren Jeremy Irons, som vanlig presterer han en rolle som om den skulle vært hans egen karakter.

Flaggermus (Chiroptera) kan fly, men dette gjør de like lite til fugler som en elefant. Flaggermus er pattedyr, de er dekket av pels, og de føder levende unger. MEN de er de eneste pattedyrene som aktivt flyr. Flaggermus er ikke blinde, men de finner det lettere å "se" med ørene ved å bruke ekko og et avansert system av høyfrekvente lyder. Det er nok langt mer lettere å jakte på insekter ved å lytte etter dem, enn å prøve å få øye på dem. Du kan jo forsøke selv, og se hvor langt du kommer. Er kanskje en fordel å starte med gresshopper, da de er lettere for oss å høre siden vi ikke har så avanserte ører som flaggermusene.

Ja, flaggermuser spiser insekter. De kommer med andre ord ikke til å spise deg eller hunden din. De kan spise opptil 3000 insekter på et døgn. Så dere som er redde insekter, bli venn med en flaggermus.

Det finnes over 1000 forskjellige arter i flaggermusfamilien. De kan deles i to hovedgrupper, de såkalte flyvende hundene og deres slektninger, og småflaggermusene. Flyvende hunder lever av frukter og finner bare i tropiske strøk. Så dersom du ser en flyvende hund i Norge, ja da er det grunn til bekymring. Kanskje en tur til legen ville gjort seg. I Europa finnes bare småflaggermuser, og det er registrert ca 30 forskjellige arter. Av disse er det omkring 11 arter fra familien Glattnese som har forvillet seg til Norges kalde fjell og dype daler.


Ja, det finnes flaggermus som suger blod, derfor denne slående likheten mellom Vladislaus Dragulia (også kjent som Dracula), og flaggermusene. De lever i Sør- og mellom Amerika. De kan hverken suge deg tom for blod, eller forvandle deg til en vampyr. Det de derimot kan gjøre, er å videreføre smittsomme sykdommer, som rabies.

Flaggermusene har som de fleste andre dyr oppdaget at det ikke er særlig varmt her på vinteren, derfor går de i dvale. Dersom du ser en flaggermus som henger oppned i en hule, skal du for all del ikke finne på å røre den! Da vekker du den, og det er stor fare for at den kommer til å dø. Den ruller ikke rundt og sier "vekk meg om ti minutter".

Hunnene føder bare et barn i året, noe som tilsier at de har lav formeringsevne. Og dette er kanskje noe av grunnen til at alle flaggermusartene i Norge er fredet. Hunnene ammer avkommet sitt i 3-4 uker, inntil de blir flyvedyktige. Dette er en veldig følsom periode for flaggermusene.

Flaggermus kan bli opptil 30 år gamle! Det er ganske mye for en så liten tass.

Flaggermusene oppholder seg ofte innunder takstein, på pipebekledningen, i trevegger og på loft. Ja, kanskje på ditt hus! De gjør derimot ingen skader, hverken på huset eller møblene dine. De benytter seg av sprekker og åpninger som allerede eksisterer. Og du har ikke lov til å drepe dem. Ei heller jage dem bort dersom det er barn i flokken. Da er det bare å akseptere situasjonen, du har flaggermus! Frem til de forlater bygningen, og du kan tette igjen evt sprekker og åpninger.

Visste du forresten at flaggermus alltid tar til venstre når de flyr ut av en hule? Og at det finnes en art, dvergflaggermusen, som er så små at det er plass til tre av dem i en fyrstikkeske? Det finnes flaggermus over hele verden, bortsett fra i Antarktis og Arktis. Kanskje ikke så merkelig når flaggermus utgjør 1/7 av pattedyrene i hele verden!

En av disse "fryktelige" artene som suger blod, forskes forresten på i forbindelse med blodpropp. Det er et enzym i spyttet som har en form for oppløsende effekt på blod som levrer seg. Nesten som plumbo. Tenk på det.

Jeg lurer litt på hvem som velger utvalget i butikkene til 7/11. Hvorfor har de Q-tip, Omo Color, Smør (som går ut på dato), baguetter osv og kattemat. Men ikke hundemat? Er det større fare for at man går tom for kattemat, enn for hundemat? Eller kan hunder i nøden spise kattemat? Ja, jeg er fullt klar over at hunder like gjerne kan spise matrester, jeg bare undrer meg. Hvorfor er katten spesiellt privilligert?

En ting som irriterer meg grenseløst er denne elendige billigsanden de selger til kattedoer i vanlige butikker! Går det ikke an å selge brukbar sand i butikken? Det er jo bare SAND! Når det blir sommer og varmt, skal jeg ta med meg en spade å grave litt sand fra nærmeste sandkasse. Det lukter salmiakk i hele kattedoen, og Tinius foretrekker å bæsje utenfor kassen når den billigsanden ligger oppi der. MØKK! Bokstavelig talt!

Over til noe hyggelig heller? Fine ting i stuen f.eks? Der har jeg veldig mye forskjellig, nemlig...

Hvis jeg sier Cephalopoda eller Sepioteuthis sepioidea, er kanskje trylleformularer en av de første tingene som faller deg inn. Det er forståelig, men ikke helt det jeg er ute etter. Cephalopoda er det vitenskapelige navnet på blekkspruter, og korrekt oversatt betyr det hode med føtter. Det er egentlig litt urettferdig at disse vakre skapningene må dele beskrivelse med Mr. Potatohead.

Blekkspruten er kamuflasjens mester. Ved å styre fargeceller i hudlaget, kan de skifte farge fortere enn du kan si cephalopoda. Skal de gjemme seg, inntar de ganske enkelt samme nyanse og farge som omgivelsene de befinner seg i. De kan tilogmed forandre hudens overflate, f.eks gjøre den ruglete, slik at de enkelt kan gjemme seg i sanden. Noen av blekksprutartene bruker kamuflasjeevnene sine som hypnotiserende kraft når de jakter. Dersom de blir redde, blir de ofte mørkere enn hva de vanligvis er, og da kan de sprute blekk. Det hevdes også at de snakker med hverandre med å skifte farge. Magisk, ikke sant?

Totalt finnes det over 750 forskjellige arter, som du kan finne i alle havets dyp. De kan ikke leve i ferskvann, men noen få kan overleve i brakkvann. Blekkspruten ser veldig godt, selv om den er fargeblind. Og den har en veldig stor hjerne. Blekkspruter er bløtdyr, noe som betyr at de ikke har skjellet. Åttearmede blekkspruter er ofte mer kompakte og klumpete. De holder seg som regel på havbunnen. Mens tiarmede blekkspruter har en slank og fin figur, og kan bevege seg fritt i havet. Noen kan også svømme opptil 40 km i timen.

Blekkspruter kan etterligne andres bevegelser, og på denne måten lære seg å gjøre ting som den opprinnelig ikke kan. F.eks åpne en krukke.

Opprinnelig var det tre underklasser, men i dag er det bare to av dem som har levende arter. Underklassene er Nautilodea, som er blekkspruter med et ytre skall, og Coleoidea, der skallet er innvendig eller fullstendig fraværende. I Norge er de vanligste blekksprutene Akkar og Loligo forbesi.

Blekkspruter spiser krepsdyr, bløtdyr og fisk. Det forekommer svært sjelden at blekkspruter spiser mennesker. Ja, for det kunne faktisk forekommet, da den største blekkspruten som er fanget var 10 meter lang, og veide 450 kg! Den ble fanget i farvannet, sør for New Zealand. Øynenes diameter var hele 27 cm, og armene var kraftige med skarpe klør. Det er heldigvis svært sjelden at vi møter på slike store, staute karer, da de lever på 2000 meters dyp.


Et av verdens giftigste dyr er en blekksprut på størrelse med en golfball, nemlig den blåringete blekkspruten, også kjent som Octopus maculosus . Den kan du finne i Rødehavet, ofte langs strandkanten i Australia, og det antas at det har omkommet flere mennesker pga dens bitt enn det har av krokodiller, slanger og haier til sammen. MEN den kan være nyttig for fremtidig forskning mot uhelbredelige sykdommer, som kreft. Så denne lille giftbomben på 3 cm, kan faktisk komme til å redde livet ditt en dag. Skorpiongift er en annen gift som er utprøvd i kampen mot kreft. Den er blitt forsket med i forbindelse med hjernekreft, og har vist positive resultater i kliniske forsøk.